Bruk av BIM (Building Information Model) er spydspissen for digitaliseringen innen bygg og anlegg. Det er raskere og mer håndterbart enn tradisjonell design, samt mindre belastende når endringer i designet kreves. BIM er digitalisert informasjon om hele byggets livssyklus. Informasjonen er tilgjengelig helt fra prosjekteringsfasen til resirkuleringsbeslutninger når bygget rives.

«En 3D-modell av en bygning gjør det ikke til BIM, ettersom modellen fortsatt trenger informasjon om hva som er brukt i bygningen. Kun da kan vi snakke om bruk av en informasjonsmodell. Informasjon om alt, fra rammekonstruksjon til fasadeproduktene og til og med mekaniske og elektriske løsninger», forklarer Pasi Kivimäki.

Pasi Kivimäki, BIM-ekspert hos Sweco siden 2002, har siden barndommen vært fascinert av modeller. På den måten er han heldig siden de også er en del av jobben hans - nå i digitalt format.

«Jeg er den type menneske som alltid ønsker å utvikle noe nytt, og sammenlignet med den vanlige BIM-brukeren, er jeg ett skritt foran, noe som fremfor alt kommer våre kunder til gode», sier han.

Opprett et godt bibliotek

For BIM hentes produkter fra biblioteker, som er kjernen i problemfritt prosjekteringsarbeid. Hva slags bibliotek kan gjøre prosjekteringen problemfri? Og hvilket gjør det ikke?

«Et kjennetegn ved et godt bibliotek er at all viktig informasjon allerede er inkludert, og at all informasjon er oppdatert. For mye informasjon, den typen som prosjekterende ikke trenger, reduserer bruken», påpeker Pasi Kivimäki.

Ruukkis produkter har lenge vært tilgjengelige i designprogrammene Revit, Autocad og Archicad, og siden høsten 2020, også i Teklas designprogram. Pasi Kivimäki sier at han var involvert i eksporteringen av Ruukkis produkter til Tekla og sier at dette har økt bruken av produkter fra Ruukki betydelig.

Verktøy til å sammenligne alternativene

Framdriften i prosjekterendes arbeid blir ofte styrt av arkitektonisk utforming og bygningsforskrifter. Men hvis komponentene som skal brukes ikke er presist definerte, får BIM en ny verdi.

«Ideelt sett er minimumskravene til bygningskomponentene definert av kunden, og deretter kan prosjekterende utforske alternativer implementert med ulike produkter og samarbeide med kunden for å finne det beste alternativet. I tillegg, siden prisene på produktene er kjent, kan man umiddelbart se hvordan totalkostnaden endres. Så hvis det er noen endringer, er de enkle å gjøre ved hjelp av informasjonsmodellen», sier Pasi Kivimäki.

Fordeler for alle

BIM fremskynder prosjekterendes arbeid og med mer fokus, og gjør spesielt endringssituasjoner mindre smertefulle. Både produsenter av produkter og byggherrer drar fordel av BIM.

Bruk av BIM lar byggevareprodusenter fokusere på det vesentlige - med andre ord produksjon og kvalitet. Dimensjoneringsarbeid - informasjonen som er nødvendig for produksjonsplanlegging, gjøres på designkontoret.

For byggherrer gir BIM nøyaktighet, forutsigbarhet og ryddighet i logistikken på byggeplassen. Informasjonen som genereres av systemet viser monteringssted og -tid for produktene. Når installasjonssekvensen for elementene er kjent, kan de bestilles og leveres til byggeplassen til rett tid. Dette gir ryddighet for lagring og er spesielt fordelaktig i tettbygde byområder, der det rett og slett ikke finnes lagringsplass.

Også for omfattende prosjekter

BIM har vært et nøkkelverktøy i store byggeprosjekter gjennom hele 2000-tallet, og bruken har blitt utbredt i prosjekter av alle størrelser, alle som involverer mange aktører.

Prosjekterende lager malen, og de som er involvert i prosjektet legger sine komponentene til den. BIM-modellen vokser på en måte etter hvert som prosjektet utvikler seg og antall produkter øker fra den første informasjonen om konstruksjonsrammen til data om bygningens fasade. Bruk av informasjonsmodellen fungerer også som en transparent kommunikasjonskanal mellom partene.

«Det lønner seg også å bruke BIM i store internasjonale prosjekter, og det blir stadig mer populært. I store prosjekter, for eksempel i fabrikk- eller kraftverkprosjekter, deles modellen opp i mindre deler for å gjøre den lettere å bruke», forklarer Pasi Kivimäki.

Den internasjonale IFC-standarden (Industry Foundation Classes) for informasjonsoverføring fremmer internasjonalt samarbeid innen prosjektering siden den gjør informasjonsoverføring uavhengig av programvaren for prosjekteringen. For eksempel er informasjon fra en modell prosjektert med Autocad i Frankrike tilgjengelig i programmet Revit som et finsk prosjekteringsfirma bruker.

Åpne horisontene gjennom opplæring

Pasi Kivimäki mener at mer bør gjøres for å bruke BIM. Han har også lagt merke til at den såkalte digitale generasjonen ikke alltid er det sterkeste leddet når det gjelder bruk av BIM. Dette er ikke de unges skyld, men opplæringen, som ennå ikke gjenkjenner alle BIMs muligheter.

«Mulighetene som fortsatt ikke er helt forstått, gjelder hele bygningens livssyklus. Når en bygning står ferdig brukes gjerne ikke BIM-modellen lengere, selv om det er en ferdig modell informasjon kan importeres til. For eksempel, informasjon til vedlikehold og reparasjon av bygningen», avslutter han.