Er lavkarbon bygging og bærekraftig bygging det samme?

Jyrki Kesti, Technology Director, Ruukki
mai 23, 2019
Ettersom energieffektiviteten for nye bygninger begynner å komme på et kostnadsoptimalt nivå i Europa, settes fokuset nå på CO2-utslipp under byggefasen. Matematikken i beregningen av karbonavtrykket i produksjonen av bygningsmaterialene er i utgangspunktet grei: Karbonavtrykket er lik massen av bygningsmaterialer multiplisert med deres CO2-utslipp/kg. Dermed er det åpenbart at trekonstruksjoner, med lett vekt og lavere utslipp per kg, gir lavere karbonavtrykk enn andre materialer. Men i virkeligheten er det ikke så enkelt, fordi beregninger av karbonavtrykk har mange spørsmålstegn knyttet til systemgrenser og ulike livssyklus-scenarier. I karbondioksidutslipp er ikke tidsperspektivet så enkelt. Ønsker vi å radikalt redusere CO2-utslippene nå, og ikke tenke på hvordan dette vil påvirke fremtidige utslipp, eller bør vi vurdere utviklingen av utslippsreduksjoner over en tidshorisont over flere tiår?

Ulike materialer vil ha fordeler gjennom forskjellige livssykluser. Det positive med trekonstruksjoner er at de fungerer som karbonsluk i bygningen, så lenge den er i bruk, men etter riving brukes konstruksjonene vanligvis som energiavfall, og karbondioksidet som er bundet i dem slippes tilbake ut i atmosfæren. Hvis tømmerhogst og trekonstruksjoner nå betydelig økes vil det også redusere skogenes karbonbindingskapasitet, ettersom en regenerert skog bare vil binde den samme mengden karbondioksid etter flere tiår. Fasene ved produksjon av stål genererer mange utslipp, men etter at det er produsert, vil stålet være i sirkulasjon nesten for alltid, og bidra til reduksjon i fremtidige utslipp fra stålproduksjon i forhold til mengden resirkulert stål som blir brukt. Stålkonstruksjoner kan også enkelt settes opp slik at de raskt kan demonteres og gjenbrukes i fremtiden med lite renovering. Det endelige karbonavtrykket avhenger sterkt av hvordan de ulike livssyklusfasene blir vektlagt. Disse prioriteringene er ennå ikke definert, og en aktiv debatt om emnet vil være på sin plass når europeiske land utvikler sine egne regler om reduksjon av karbonavtrykk i bygninger.

Bærekraftig bygging har selvsagt ikke bare karbonavtrykk som mål. Dersom den øvre grensen for karbonavtrykk defineres for ulike bygningstyper som et separat mål, vil dette da føre til et lavt karbonavtrykk på bekostning av andre bærekraftige konstruksjonsindikatorer? I den tyske DGNB-miljøsertifiseringen er karbonavtrykk bare ett element i en bygnings miljømessige kvalitet. Andre kriterier for en bærekraftig bygning er den tekniske, økonomiske, driftsmessige og prosessmessige kvaliteten på bygningen. Noen konkrete tiltak fra disse kriteriene omfatter for eksempel bygningsfleksibilitet og tilpasningsevne, støyisolasjon, vedlikehold av fasade og riving eller gjenbruk av konstruksjoner. Metaller oppfyller også mange av disse kriteriene og er i sin natur holdbare, de trenger lite vedlikehold med minimale driftskostnader, er lette å identifisere og demontere, samtidig som de beholder sin markedsverdi og enkelt kan returneres til verdikjeden.

Beregningssystemet i regelverket må ikke være for komplisert, men det er klart at karbonavtrykk alene ikke kan definere nivået for en bygnings bærekraft. Designere og bransjen må gis en mulighet til å utvikle innovative og bærekraftige løsninger ved bruk av alle materialer.
 

Jyrki Kesti
Technology Director, Ruukki

Contact Jyrki on Twitter: @JyrkiKesti
Email: firstname.lastname@ruukki.com

Recent blog posts